ny blogg

jeg har fått ny blogg. det vil si at det ikke skjer noe mer på denne.. den nye adressen min er http://thomasrake.com. hjertelig velkommen!!

house churches have no sex appeal

dette er tittelen på et innlegg hos tall skinny kiwi. tittelen i seg selv gir meg enormt lyst til å lese. det bør også du gjøre. trykk her.

hva var annerledes i st thomas?

har etterhvert fått besøket i st thomas litt på avstand, og det er noe som slår meg. jeg har vært i willow creek på konferanse og på flere konferanser med folk fra willow creek i norge. og det er en fundamental forskjell på de konferansene, og den i st thomas.

i usa er alt stort og mektig. man legger vekt på forkynnelse rettet mot hjertet og følelsene. dette gjør noe med oss. det rører med følelsene, det engasjerer og gir en solid dose inspirasjon. dette er vell og bra, og jeg prøver ikke å kritisere dette. willow creek er en av de største kirkene i usa, og vi har mye å lære av de, men besøket i st thomas var annerledes.

på den første sesjonen i st thomas var jeg på en greie med paul maconochie som er han som skal overta som teamleder etter mike breen. han er altså "sjefslederen" i kirken der. på slutten av sesjonen sa han at han var tilgjengelig disse tre dagene for en drøs, kaffe eller hva som helst, hvis noen ønsker det. det tenkte jeg at var en god ide. dagen etter droppet vi en av sesjonene satte oss i bilen hans og kjørte til en kaffè fo å ta en kaffe.

der satt jeg på en liten kaffè med lederen i en av englands største krirker og snakket om saron og min tjeneste der. noe liknende hadde aldri skjedd i usa. slik var det under hele oppholdet i st thomas. hele staben var tilgjengelig alle tre dagene for oss 60-70 som var på konferansen. tilgjengelige for en drøs og en kopp kaffe. det er bare så totalt annerledes enn de svære greiene. det er mye mer jordnært og ekte på en måte. den kirken er egentlig gedigen i vesteurpoeisk målestokk, men de klarer likevell å være 100% tilstede. det fascinerer meg!

ut på tur aldri sur

i dag har vi vært på tur med alte og margrethe. det var ikke den vidle turen, men en kjapp runde rundt melsvatenet. vi drøste litt, lo litt, drakk litt kaffe og planla sommerferien. det skal egentlig ikke så mye til for å gjør noe kjekt.

atle plager litt..

besøk av torstein

i kveld (eller i går) har jeg hengt med torstein. det var utrolig digg! det var kjekt å se han igjen, høre lateren hans, historiene hans og rett og slette bare være sammen igjen.

det aller beste var å merke at han var annerledes. han hadde vokst. han var seg selv. men han var komt lengre. han hadde erfart/opplevd noe som gjorde han litt annerledes enn før. og det beste av alt var at jeg merket det. det var ikke noe han fortalte at hadde skjedd. det hadde skjedd.

hva skjedde egentlig?

en gang var det vakkert og fint i bryne sentrum... men det var før...

min svigerinne

dette er da søster til mari... er det mulig? andre enn meg som ser de tydelige likhetstrekkene?

avslutning med huskjerka

i dag har vi hatt sommeravslutning med huskjerka. det var digg. vi var på alsvik og grillet og skjøt med pil og bue. det var konge! på bueskytingen fikk jeg 28 av 30 poeng. er det mulig? det bor nok en liten skytterkonge i magen på meg, enig?

etter sommeren deler vi huskjerka i to. jeg skal da være huspastor i den ene. det gleder jeg meg enormt til. det er veldig spennende å være med på noe som vokser så mye som dette. vi begynte denne huskjerka i januar, og etter 6 måneder deles vi. det er bra. gleder meg til fortsettelsen og håper virkelig at Gud vil gjøre mye spennende gjennom disse fellesskapene også i fremtiden. glory!

siv, elinor, irene og guro

roald (bak peri), peri, anne lovise (bak borgny) og borgny

mor 50 år

dette er altså mor (og far). på lørdag 19.juni fylte mor 50 år. det var stor fest med mange gjester og goe gang. for øyeblikket er mor faktisk akkurat dobbel så gammel som meg. det er jo en del..

omvendelse og tro

dette er to sentrale begreper for oss kristne. hva legger vi egentlig i de? omvendelse knytter vi gjerne til en bestemt gang da vi bestemte oss for å vende om og begynne å følge Jesus. ofte er dette på et møte der taleren innviterer deg om å komme frem til podiet hvis du vil vende om. omvendelsen blir da knyttet til en konkret ytre handling vi gjorde en gang. tro er det vi begynner med i omvendelsen. etter omvendelsen blir troen ofte noe personlig og privat. troen blir for mange noe de har inni seg, men som de ikke deler med for mange.

denne beskrivelsen er snudd på hodet i forhold til det bibelen lærer. vi har gjort omvendele til en handling (på det ytre planet) og tro til noe privat (på det indre planet). det er opp-ned i forhold til hva Bibelen lærer. omvendelse er noe som skjer inni deg (på det indre planet). det greske ordet som blir oversatt med omvendelse er "metenoia" (har ikke studiebibelen her, så litt usikker på stavelsen...), og betyr direkte oversatt: "begynne å tenke annerledes". det kan umulig være noe som skjer på det ytre planet. troen er ressultatet av omvendelsen, og vises på det ytre planet. jeg liker faktisk å sette likhetstegn mellom tro og etterfølgelse. for meg er det det samme. det er en livsstil, ikke en tanke.

et klokt menneske har sagt: "en tanke skaper en følelse, en følelse skaper en handling og en handling skaper en skjebne." mange av oss har lett for å gå rett på handlingen når vi skal omvende oss på et område i livet. det er det dummeste vi kan gjøre. hvis vi vil forandre handlingene våre må vi begynne i rett ende.

nye bøker

jeg har de siste dagene fått en del nye bøker:
1. the church comes home, av robert og julia banks
2. the church on the other side, av brian d. mclaren
3. more ready than you realize, av brian d. mclaren
4. church next, av eddie gibbs og ian coffey
5. the church in emerging culture, editor lonard sweet
6. the emerging church, av dan kimball
7. outside in, av mike breen
8. the apostle's notebook, av mike breen
9. calling a city back to God, av paddy mallon

dette blir en herlig sommer :-)

førsteinntrykket er unnagjort

som du gjerne er klar over har jeg vært at st. thomas, sheffield, de siste dagene. jon arne og meg var der tre dager og fikk et godt innblikk i kirken. vi har også fått møte/henge ut med mange av folkene der (staben).

jeg har etterhvert vært på en god del kristne konferanser (og alt det der..), men ingenting jeg har vært på kan egentlig måle seg med dette. ikke det at jeg lærte så enormt mye nytt (kjente ganske godt til hvordan de gjør menighet fra før), men mer det å erfare hvordan de er. dette var gjerne ikke så godt forklart, men jeg er fundamentalt sikker på at denne kirken har (fått av Gud) mye som vi trenger (å få av Gud).

vet ikke helt hva jeg skal fortelle noe om, men det har bare vært veldig inspirerende å være der. jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for å bygge relasjoner til noen av disse folkene. vi har allerde både snakket sammen (med dem) om å ta med større grupper fra saron over dit, og at de kommer på besøke til oss. det skal vi få til (utfordringen er penger, men vi har jo Gud)!

bildet under er fra "mother church" som er den lokale kirken (st. thomas) som alt har hatt sitt utspring fra. dette var da en "tradisjonell" staskirkemenighet, og er fremdeles et sokn innenfor den anglikanske kirke i england.

bed & breakfast

har disse dagene at st thomas bodd på en bed & breakfast sak. det har jeg aldri gjort før, og det kan anbefales.

når vi kom til sheffield tok vi taxi til adressen vi hadde fått. når taxisjåføren stoppet, var vi midt i et vanlig nabolag med bare rekkehus. jon arne og meg var da litt usikre før alt ble åpenbart for oss. plutselig kom det en dame kjørene: "are you the norwegian guys?", ropte hun ut av vinduet. "jepp!" hun tok oss med inn mellom rekkehusene, og en av rekkeboligene var bed & breakfast stedet (??). vi kom inn og hun viste oss rommet og alt det der. stedet hadde tidligere vært hjemmet hennes, men hun og mannen hadde gjort det om til bed & breakfast. jon arne og meg var de eneste som bodde der, så vi hadde det helt konge. og det var ca 1 min å gå til st thomas.

navnet til denne koselige damen var av alle ting "violet". det er vell et typisk "bed & breakfast eier-på-film-navn". og faktisk var hun litt slik som på film også. hver morgen kl 08:00 fikk vi seriøs engelsk frokost med egg, bacon, bønner, en slags pølse, toast, juice og sterk kaffe. kunne ikke vært bedre! en annen ting som gjorde henne til en typisk "bed & breakfast eier-på-film" var måten hun snakket til oss på. hun gav oss følgende kommentarer/spørsmål: "god morning, love!" "how has your day been, love?" og hun hadde seriøs engelsk dialekt.

at st.thomas

naa sitter jeg paa en nettbar (ikke nettkafe') i sheffield. vi har hatt to enormt gode dager, og en igjen. denne kirken er saa vilt etter mitt hjerte. her handler det om aa vaere fellesskap i vaar vestlige verden av i dag. det er aldri snakk om programmer og arrangementer. og de faar det til! i februar 2002 mistet de bygningen sin, og har frem til i dag vaert uten bygning. tenk dere det!! da dette skjedde bestod kirken av ca 20 cluster (et cluster bestaar av 4-6 smaagrupper), i dag har de mellom 35 og 40 cluster!!! de har naa ogsaa faat seg en ny bygning, men den har ikke plass til hele kirken paa ca 2000 stk, og de rekner med at den blir for liten i lopet av 2-3 aar.

hele denne kirken handler om ansvarliggjoring. alle ledd og alle strukturer bygger paa en verdi, nemlig ansvarliggjoring. et uttrykk de har er: lav kontroll - hoy ansvarliggjoring. alle ledere, fra smaagruppeledere til "topp"-lederne blir jevnlig ansvarliggjort. det blir ansvarliggjort paa er karakter og frukt. og det funker!

er bare enormt inspirert (som vanlig), og tror at denne kirken her har vi mer aa laere av, enn noen andre i hele verden. det disse menneskene faar til, trenger vi aa gjore. og det skal vi! noen som blir med til sheffield i november (jeg er reiseleder)? kom igjen!

reiser til england

i morgen reiser jon arne og meg til england. vi skal besøke st. thomas church i sheffield.

dette er en veldig spennende kirke som tenker og driver veldig likt oss. jeg håper på, og ber om noen inspirerende dager. jeg tror mye av det de gjør kan være til hjelp for oss og det vi er på vei inn i.

viking-bryne 1-2

det va lett!!

bryan adams konsert

i går var jeg på altså på konsert med bryan adams på nye viking stadion. jeg er vell ikke akkurat en stor fan, det vil si jeg hadde hørt noen av sangene før.

jeg kan huske at tom rune gjorde en cover av en av bryan adams sine hits en gang tidlig på nittitallet.. den var bedre..

kirkeløse etterfølgere

dette med kirkeløse etterføleger er også omtalt på livingroom. interessant lesning det også...

noen utfordringer i forhold til dette kan være: skal vi fremelske slike kirkefellesskap? hva med ledelse? hva med lære? er dette egentlig noe vi må ha noen mening om? er det ikke bra at flest mulig blir etterfølgere av Jesus, samme hvordan kirkefellesskapene er organisert?

uten å tilhøre et fellesskap

reinhold scharnowski skriver en ganske interessant sak om alle de som er etterfølgere, men ikke tilhører et fellesskap, en kirke.

jeg vil tippe at dette er et fenomen som først og fremst er et vestlig fenomen. hos oss altså. jeg fryder meg over at den institusjonerte kirken blir utfordret. disse menneskene som velger å ikke tilhøre de kirkefellesskapene som allerede finnes, vil før eller senere danne egne type fellesskap. nye kirker.

sommerklippen

så var det gjort...

blåtur

i helgen var vi på blåtur med lederne i ungdomsarbeidet. vi var på fjellgården mån, som ligger ovenfor månefossen. fjellgården der er 2-3 år, og enormt fin. stedet er absolutt å anbefale!!

vi hadde en enormt fin helg bestående av draggebygging, blindebukken (en lek jeg ikke aner hva heter..), griling og goe drøs.

natrulig kirkevekst undersøkelse

i dag har vi gjort naturlig kirkevekst undersøkelse på ungdomsarbeidet vårt. det er en ganske omfattende undersøkelse som "tester" ungdomsarbeidet vårt ut fra 8 kvaliteter:
1.utrustende lederskap
2.nådegavebasert tjeneste
3.engasjert trosliv
4.funksjonelle strukturer
5.inspirerende gudstjenester
6.livsnære grupper
7.behovsorientert evangelisering
8.varme relasjoner
vi får da tilbake en analyse med en "score" på hver av de 8 kvalitetene.

bilde test

slik ser kontoret mitt ut..

inkarnasjon

det er litt av et ord!
inkarnasjon er et ord som brukes i teologien (teologi = læren om Gud) for å beskrive at Gud ble menneske. jeg tror det betyr "kjødpåtakelse".

det som har skjedd er at Gud inkarnerte Seg Selv i vår verden når Han ble mennesket Jesus. å være inkarnert betyr også å gå fullstendig eller helt inn i. den eneste måte en hvilken som helst gud kan komme fullstendig eller helt inn i vår verden, er ved å bli menneske.

ved at Gud gjorde dette gjorde Han evangeliet tilgjengelig for vår verden. uten at Gud hadde gått fullstendig inn i vår verden hadde vi aldri hatt evangeliet. så viktig er det å være helt fullstendig en del av noe. da kommuniserer man på en troverdig måte. jeg kunne sagt mye om dette at evangelie-budskapet er at Gud ble inkarnert, men det er ikke saken her..

faktum er at verden forandres stadig, og nå er det kirken som er Jesu legeme. for at kirken skal gjøre evangeliet tilgjengelig for denne verden må hun inkarneres i den verden hun ønsker å kommunisere med. sagt på en annen måte: vi som kristne må gå helt fullstendig inn i det samfunnet vi lever i for å gjøre evangeliet tilgjengelig for menneskene i denne verden.

Gud kunne valgt å ikke bli inkarnert i vår verden. vi, som kirke, kan velge det samme...

en seriøs utfordring: er virkelig vi som kirke helt fullstendig en del av dagens samfunn og kultur?

hvor ble det av kjærligheten?

charles woodward skriver i artikkelen, the excellence of love, som du finner på the ooze noe som fikk meg til å tenke litt...

han skriver om at opp gjennom kirkehistorien har det vært perioder der det settes fokus på ulike "løsninger" for kirken i møte med alle hennes problemer. nå for tiden mener mange vi trenger mer fokus på lederskap. og ja, jeg mener lederskap er viktig, men er det virkelig det som er løsningen på utfordringen vi som kirke møter? hvorfor er nådegaven til å lede så enormt mye viktigerer enn de andre? er det virkelig et bibelsk belegg for å hevde det?

les artikkelen til woodward og gi deg selv noe å tenke på...

huskjerker vs. fredager

vi har hatt lederteam i nesten fire timer i dag. det var digg! vi hadde egentlig ikke noen konkrete saker, men snakket mye og grundig om forholdet mellom huskjerker og fredagene. hvor mye (ofte) vi gjør de ulike tingene, hva som er hensikten til hva og hvordan vi forstår og definerer rollene til alt vi gjør.

faktum er at vi kjenner på at mange ting skulle vært annerledes i ungdomsarbeidet vårt, og at slik vi holder på nå ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. vi tror på det vi holder på med og er nok enige i hvordan vi ønsker at ting ideelt burde vært. utfordringen er å komme dit på en god måte. det er herlig at vi er ulike og ser ulikt på ting. det gjør meg trygg på at når vi setter ting ut i livet, gjør vi det med tyngde fordi vi har sett saken fra ganske ulike hold.

jeg tror det neste skoleåret kommer til å bli utrolig spennende. ikke fordi vi nødvendigvis skal gjøre så vilt med forandringer, men fordi vi må tvinge oss selv til å søke Gud i bibelen og i bønn.. det blir spennende..

hva tenker "de andre" om belong -behave - believe teorien...

i dag fikk jeg faktisk et innlegg på tall skinny kiwi sin blogg. bloggen hans var den første jeg kom bort i, og jeg har sjekket innom bloggen hans i 18 mnd. han er nok en av dem med mest peiling på kirke og postmoderne kultur og samfunn, og en del av det han skriver er ganske interessant. i tillegg har han linker til omtrent alt av viktighet innen dette tema.

for en stund siden skrev jeg et innlegg på egen blogg om dette (dette henviser her til overskrift og henviste innlegg). fikk ikke så mange kommentarer, så jeg skrev en email til tall skinny kiwi, og ba han kommentere. han svarte med å spørre om det var greitt at han la ut emailen på bloggen sin, slik at flest mulig fikk kommentere tankene våre. det fikk han selvsagt lov til, så nå blir det spennende å se om det kommer noen kommentarer. hvis du vil følge med trykk her.

ny blogg

som dere ser har jeg oppdatert og fikset på bloggen min. har holdt på noen timer for å ordne alle linkene. fikk heldigvis litt hjelp av bjørnar, men har enda noen småting jeg skulle fikset. det kommer etterhvert, så det er bare å smøre seg med tålmodighet..

men uansett, så er jeg veldig godt fornøyd. hadde egentlig tenkt å bytte til typepad, men hva er vitsen med det??

ny template

det skjer en del nye ting med blogger. blant annet kan vi få en del flere templates å velge mellom. jeg valgte meg jo selvsagt en ny, men da mistet jeg alle linkene jeg hadde liggende.. må få ordnet det en gang snart..

post/pre-kristen

var på samme konferanse som stig og tenkte faktisk jeg skulle blogge om det samme som han.. er det mulig?

hovedtaler på konferansen var jarrett stevens fra axis som er en del av willow creek.

jarrett pressenterte to ny begreper: pre-christians og post-christians.

pre-christians: er en som ikke har kjennskap til den kristne troen. vedkommende er gjerne et åndelig menneske og åpen for å høre hva kristendom er.

post-chritians: er en som tror han/hun vet hva den kristne troen er (gjerne ut fra egne erfaringer) og vil ikke ha noe med kristendommen å gjøre.

dette var gankse klagjørende og interessant. jarrett sa at alle som ikke er etterfølgere av Jesus kan generelet (veldig generelt) settes i en av disse gruppene. det må være enormt viktig for oss å være klar over hvor de vi ønsker nå er, fordi de er så ulike..

utdritningslag

i går hadde vi utdritningslag for hans. det ver utrolig kjekt. vi var 12 gutter som i ca 10 timer stort sett hang ut. kunne det vært bedre? først spiste vi lunsj, så var vi å kjørte go-cart og spillte paintball. etter det reiste vi til foreldrene til tom rune og lagde mat. vi hadde grillede kotteletter og kylling, fløtegratinerte poteter, diverse grønnsaker og sopp. det ble ikke så veldig mye åndelig ut av det, men flere av de som var med oss var ikke kristne, og jeg håper det opplevde fellesskapet som noe positivt. det er vell dette som er å leve kjerke..

hva med oss som bruker powerpoint?

kom over et enormt bra sitat av andrew jones på bloggen hans: "if God is a vj, then the devil uses powerpoint."

Gud ordner

jeg kom over denne artikkelen om 24-7prayer i dag.

helt utrolig hvordan Gud kan ordne våre praktiske utfordringer..

tenåringer planter kirker

jeg kom over denne historien.
sjekk den ut!!!!!!!!

disippelgjøring

dette er litt av et ord!!!
men, hva er det egentlig? hva er målet for en disippel? hva skal han/hun bli? hvordan skal han/hun oppføre seg? hva skal han/hun gjøre? hva er egentlig en disippel?

må vi ikke vite hva vi skal lage, før vi begynner å lage det? selvsagt!! må vi ikke da også vite nøyaktig hva en disippel er før vi begynner å disippelgjøre andre?

vekst = forandring

vi kristne pleier å måle vekst i antall. vi sier at ungdomsarbeidet vårt vokser dersom det kommer mer folk på møtene eller blir flere som forplikter seg til å være med i huskjerkene. tror dette er en ganske usunn måte å tenke vekst på. dette gir et enormt fokus på det ytre og synlige.

bibelen er opptatt av det indre. derfor vil jeg påstå at vekst handler om indre forandring. ungdomsarbeidet vårt vokser da, ved at de som kommer blir forandret innvendig. og smågruppene våre vokser, ved at de som er forpliktet der forandres innvendig.

utfordringen blir da noe helt annet enn å notere ned hvor mange vi er. kanskje skulle vi brukt mye mer tid på å fokusere på den indre forandringen. hvordan kan vi gjøre det?

jam

nå er det natt i min verden, og jeg har nettopp gått fra saron.. litt sent, men kjekt. jam for denne gang er over, og jeg er inspirert :-)

det er mye jeg kunne tatt tak i (les bjørnars blogg), men det er en ting jeg vil si noe om. stig sa både på lederseminaret og på selve jam, at han hører rykter om hva Gud gjør på jæren. hva er det egentlig som skjer her? jeg føler vell ikke situasjonen er så bra, men på samme tid føler jeg den er det. er du med? to tanker i hodet på en gang er lett og bra!!

de fleste ungdomsarbeidene på jæren er i modning og vekst. det er nå mange ungdomsledere knyttet til bøff fellesskapet. der er det faktisk repressentanter fra 10 ungdomsarbeid (og 2 andre er på vei inn). og vi er venner liksom. det er ufattelig bra! jeg vet ikke om noe annet sted i hele norge der relasjonen mellom ungdomslederne er så bra, som på jæren (er muligens litt innhabil siden jeg er leder for bøff, men hva gjør vell det...). vi er ulike, men sammen om å gjøre unge mennesker til disipler. det er fantastisk herlig.

jeg er utrolig glad for at vi på saron, sammen med misjonsforbundet, pinsevennene, frikirken, den norske kirke og en del andre bedehus kan være så sammen som vi er. der er bare enormt flott og sterkt.

ingvar pressenterte en "halv-seriøs-status-rappport" om kristne ungdommer på jæren. den sa at det er ca 15 % av tenåringene på jæren som tiløhører ungdomsmiljøene i menighetene på jæren. det finnes faktisk ikke maken i hele norge! og jeg er overbevist om at det hengere sammen med "klimaet" mellom ungdomslederne. dette må vi takk Gud for! glory!

på samme tid er det 85% av tenåringene som ikke tilhører et kristent ungdomsarbeid. det gir meg en slags følelse av hvor skal vi begynne...

til oppbyggelse, og litt frutrasjon

kom over en ganske interessant side.. vet ikke helt hvordan jeg kom bort i den siden, men den virker i alle fall litt spennende. problemet er at det finnes så mye spennende og interessant at det er helt umulig å få lest alt. jeg har en del linker som jeg prøver å følge med på. umulig! det er faktisk vanskelig. i påsken fikk jeg surfet en del og lest en del, da hadde jeg tid. nå får jeg det ikke til. må jobbe litt med å effektivisere dagen min litt, slik at jeg også får holdt med oppdatert.

tilbake til linken (kom helt ut av det her).. www.emergingchurch.info

a new kind of christian 3

ha den glede av å fortelle at brian d. mclaren kommer med bok nr 3 etter a new kind of christian og the story we find ourselves inn. liiiide!! boken kommer i 2005. jeg er klar over at det er en stund til. men da har vi jo noe å se frem til..

sjekk ut www.anewkindofchristian.com

for de av dere som ikke helt vet hva dette går i, er disse bøkene det beste jeg noen gang har lest. det er faktisk to romaner, som tar opp en del utfordringer/problemstilinger kirken møter i vår tid. bøkene prøver også å beskrive måter å møte disse utfordringene på. den gir ikke svar, men utfordrer tankengangen vår enormt. bøkene anbefales altså på det varmeste. de finnes ikke på norsk, men jeg har begge på engelsk, og de kan selvsagt lånes..

brian d. mclaren siere selv om bok nr 2 the story we find ourselves in: "this is the sequel to a new kind of christian, second in the trilogy. it is the most important book i've written so far, i think. it's an attempt to tell the biblical story. one of the most surprising responses i have received about the book is from men who tell me the book brought them to tears. i hope someday to come back to the "seven episodes" explored in this book: if I ever write a "theology," i think it would emerge from this telling of the biblical story."

megakirkene

kom bare over noe jeg må kommentere. fant en kommentar til passion of the Christ skrevet av mike bishop. han henviser til to andre artikler, en av rick waren og en av brian d. mclaren (hvis du ikke gidder å lese bishop sin, les disse (de er korte) og finn ut hvem du er mest enig med).

i utgangspunktet er dette en kommentar om filmen passion of the Christ. men når jeg leser bishop får jeg en følelse av at han egentlig kommenter kirken (!!). han uttrykker en sterk skepsis til "megakirkene". det gjør han ved å kritisere deres "bruk" av passion of the Christ. som ungdomsleder i rogalands største ungdomsarbeid (det har ikke noe å bety, men det er viktig for meg å kommunisere at størrelse ikke er av stor betydning) vil jeg faktisk si meg helt enig med bishops beskrivelse av megakirkene!

jeg er altså enig i mye her, men er av den grunn ikke motstander hverken av store kirker eller av filmen..

belong - behave

de fleste kjenner til uttrykket: belong - believe - behave. det er en måte å beskrive et menneskes vei inn i kirken og til å bli en etterfølger. det gir seg uttrykk i visjonen vår. inkludert (belong), frelst (believe) og smittende (behave). som du ser er det en gitt rekkefølge på tingene. det har ikke alltid vært, og kommer ikke alltid til å være samme rekkefølgen. en kort oppsumering..

besteforeldrene våre tenke litt annerledes. hos dem fungerte ting slik: behave - believe - belong. oppførselen kom først. for besteforeldrene våre er oppførsel ekstremt viktig. har du noen gang lagt merke til hvor ofte de kommenterer oppførsel? denne generasjonen kalles for "byggerne" fordi de har bygd opp velferdssamfunnet etter 2. verdenskrig.

foreldregenerasjonen vår (også kalt "boomergenerasjonen") har følgene måte å tenke på: believe - belong - behave. dette er "billy graham generasjonen". denne generasjonen er et ressultat av at foreldrene deres bygde samfunnet, og ressultatet har vært individualister. siden disse er individualister er den personlige troen det absolutt viktigste (og første) for disse. de definerer omvendelse som å invitere Jesus inn i hjertet. den måten å se på omvendelse har ikke eksistert i kirkehistorien før. for disse er det gjerne stor avstand mellom tro og oppførsel.

den oppvoksende generasjonen bruker uttrykket: belong - believe - behave. et menneske i dag trenger å kjenne tilhørighet. denne følelsen leder til tro og oppførsel. sosiloger og psykiatere (aner ikke hvordan det skrives) hevder at den menneskelige naturen fungerer slik at når noen blir en del av et fellesskap vil vedkommende etterhvert også adoptere trossystem og verdisett som fellesskapet har. det er ganske interessant! slik er det stort sett i dag..

..det jeg tror er at utviklingen går mot: belong - behave - believe. det betyr at når noen er blitt en del av et fellesskap kan vi begynne å disippelgjøre. slik jeg ser det, var det også slik Jesus drev på. Han inviterte noen til å tilhøre (belong), og med en gang de forpliktet seg på det, begynte Han å disippelgjøre (behave) dem. i bibelen står det ikke noe konkret om når troen (believe) kom. jeg er ikke i tvil om at det er kun ved tro vi får evig liv, men det er ikke sikkert vi skal ha tro som en forutsetning for å gjøre disipler. tydeligvis hadde ikke Jesus det.

jeg vil bare understreke at det jag har prøvd på nå er å beskrive hvordan mennesker går fra å være utenfor kirken (fellesskapet) til å bli etterfølgere. dette er altså en beskrivelse av hvordan mennesker møter og blir en del av kriken. og jeg tror at som kirke må vi både forstå og organisere kirken vår ut fra dette. spørsmålet er hvilke konsekvenser får dette for kirken?

ordnet litt

har drevet og ordnet litt på bloggen min. etter en perfekt beskrivelse på bjørnar sin blogg om hvordan jeg får kommentar mulighet på bloggen min har jeg fått lagt ut det. ikke værst på en skjærtorsdag...

jeg har også ordnet litt i linken mine. har delt dem opp i kategorier, og planen er få lagt ut en del flere linker... jeg har faktisk klart alt dette uten hjelp fra andre. har ikke sjekket om kommentar tingen virker enda, men håper på det...

passion of the Christ

var å såg passion of the Christ i går.. filmen var omtrent som forventet. en del ganske sterke scener og etter min skjønn tro mot bibeltekstene (selvsagt med noen kunstneriske friheter, det er jo en hollywood film...).

filmen gjorde ikke så sterkt personlig inntrykk som jeg gjerne hadde trodd på forhånd. jeg satt ikke igjen med en følelse av at det var Jesus som gikk gjennom alt det for min skyld. jeg vet jo at det er slik, og har lest en del om hvordan disse tingene skjedde, slik at veldig lite var egentlig nytt. det ble ikke personlig liksom. fatter?

på samme tid, er det helt umulig å gå ut fra kinosalen uten å at du må ta stilling til budskapet. det var vell det jeg opplevde som sterkt. jeg ble på en måte tvunget til å ta stilling til filmen. det hadde jeg jo gjort, men jeg kan godt forstå at mennesker blir møtt åndelig sett gjennom filmen og at det kan føre de til å bli etterfølgere. og det er jo bra!

besøkshelg

vi begynte helgen med et enormt bra møte på fredagskvelden. det var fulle hus, og gangen i møtet gikk veldig bra. tema var visjonen, og jeg brukte en tilnærming til det, jeg aldri hadde gjort før. og det fungerte veldig bra! jeg begynte med å sumere opp Jesu befaling til Sine etterfølgere: 1. gjøre disipler og 2. skape fellesskap. etter det brukte jeg litt tid på forklare bibelsk hva dette betyr, før jeg gikk over på vår visjon konkret.

på bønnemøtet før møtet fikk vi et bilde. det gjengav jeg i innbydelsen, pluss at jon arne gikk videre på bildet senere i ettermøtet. dette bildet traff flere veldig direkte. noen hulket litt, men andre fortalte senere at de ble møtt helt konkret gjennom det. det er utrolig herlig når Gud er så konkret og direkte med noen. det i seg selv er inspirerende og gir motivasjon.

lørdagen var selve dagen i besøkshelga. vi begnyte kl 09:30 og holdt på hele dagen frem til litt over kl 16:00. jeg underviste en bolk der jeg fokuserte på at Gud ryster samfunnet (heb 12:25-29), og at det er med en hensikt å synliggjøre det som ikke kan rokkes. disse rystelsene går selvsagt også ut over kirken, og det eneste som blir igjen er det Gud ønsker skal være igjen. jeg har egentlig tatt det meste fra mike breens undervisning i imi-kirken i november, men gjort noen tilpassninger og tatt noen eksempler fra ungdomsarbeidet.

jon arne fortsatte med å snakke om huskjerkene. for å være helt ærlig, så var han kanonbra! han sitter inne med mye erfaring og er veldig dyktig å kommunisere. kent snakket så om lederoppflging eller menotoring. kent også overgikk seg selv. han utfordret enormt på at det handler om disiplegjøring og den eneste måten vi kan gjøre det på er gjennom relasjoner. for å si det helt ærlig: jeg er stolt av å være ungdomsleder på saron! vi har så mange gode folk.

jeg er spent på hvordan vi skal ta dette med besøkshelgen videre. jeg ønsker ikke at vi skal bli en dårlig kopi av lederdagene på impuls, men heller at vi skal kunne gi mer målrettet hjelp og veiledning. aner ikke helt hvordan enda, men vi snakket mye om relasjoner, og jeg tror at også vi må fokusere på det. kanskje skal vi ha et begrenset antall på besøk? kanskje skal vi tilby litt coaching over en periode? jeg vet ikke... vi får se hva Herren vil...

ny pc

endelig har jeg fått pc'en min. for over 1 mnd siden bestilte jeg bærbar pc, men på grunn av diverse omstendigheter har jeg ikke fått pc'en før. men nå er sorgene forbi og livet er snudd til solskinn og alt er bra.

jeg har egentlig ikke noe å komme med, annet enn at dette er første gangen jeg blogger på den nye pc'en min. det er jo en historisk dag, som årlig må feires med is, brus og pølse i lompe.

ferie på hovden

ikke skjedd så mye her i det siste... grunnen er at jeg har vært en uke på hovden. har stått på brett, slappet av, brukt boblebadet og kost meg en god del :-)

jeg går nå inn i tidenes hardeste uke (litt overdrevet, men uttrykket er jo kjekt å bruke). skal tale 5 ganger på 7 dager. det er litt for mye! grunnen er som vanlig min elendige planlegging, så det er bare min egen feil. det er ledersamling i morgen (mandag 29.03), da skal jeg snakke om viktigheten av å vinne nye. gleder meg! på fredag er det ungdomsmøte, lørdag er det besøkshelg, der jeg skal ha to undervisningsbolker. søndag skal jeg tale på storsøndag om å være et fellesskap med frimodighet. jeg gleder meg egentlig til alle talene, men gruer meg til å ha så mye på programmet. har ikke kontrollen på alt enda, så det blir laaaaaaaange dager med forberedelser denne uken. håper det ikke oppstår noen ekstrating, så går nok det greit.

har foresten hørt 4 tale cd'er med mike breen i bilen til og fra hovden. det er noe av det beste jeg har hørt. en av de var en beskrivelse av kirken i den nye tiden. en beskrivelse uten å gjøre det til en modell. var noe av det beste jeg har hørt! tipper jeg kommer tilbake til det når jeg får jobbet litt grundigere med de cd'ene.

så var det dette med inkludering da...

som dere gjerne vet har det pågått en ganske heftig diskusjon om inkludering i gjesteboka på saron.no. tror nok ikke selve diskusjonen var voldsomt fruktbar, men jeg er overbevist om at mange flere er blitt klar over utfordringen det er for fellesskapet vårt å inkludere nye. det er bra!

jeg var i hemsedal når diskusjonen foregikk, og fikk bare høre at det skjedde noe. fikk en telefon av svein arne, og fryktet vell egentlig at det var verre enn det det var. jeg visste at vi ikke klarte å inkludere særlig mange nye gjennom fredagene, så derfor tar jeg selve diskusjonen med ganske stor ro. dette er en seriøs utfordring for oss som ungdomsarbeid. jeg tror at dersom vi ikke klarer denne utfordringen, kommer ikke vekseten vi har opplevd de siste årene til å fortsette. klarer vi ikke dette, kommer nedturen for ungdomsarbeidet vårt. jeg er ikke pessimist, jeg tror vi klarer det. hvorfor skulle vi ikke?

slik jeg ser denne saken, handler det om å få seg venner. ved å få venner som tilhører miljøet/fellesskapet/kirken blir mann inkludert. det vil si at å være inkludert er noe stabilt og håndfast, nemlig vennskap. inkludering er ikke en følelse, ikke noe som svinger etter dagsformen. det er noe fast! dette gjør det mye enklere å jobbe med at vi skal bli flinkere til å inkludere. en viktig ting vi må forstå når det gjelder inkludering er at det er hver enklet sitt ansvar, ikke de meste engasjerte lederne sitt. det er mitt ansvar å inkludere mennesker på min alder, og det er ditt ansvar og inkludere de på din alder. det er den eneste måten dette kommer til å fungere på. jeg kan bli venner med de som er i noen lunde samme livssituasjon som meg, og du med de som er i noen lunde samme livssituasjon som deg (selvsagt finnes det untak, men dette er regelen).

tema mitt fredag 19.mars er "er jeg inkludert?" jeg kunne vell ikke fått en bedre oppladning enn den som har vært de siste ukene. jeg tror ikke jeg har alle svarene, men jeg tror vi skal prøve å få ryddet noen misforståelser om hva inkludering er og hvordan det skjer, av veien. inkludering handler nemlig ikke om å være inne med eller henge ut med de rette folkene. har dere noen inspill til talen er det bare å maile meg.

et fellesskap med annerledes vennskap

jeg skal tale på storsøndag i dag om vennskap. jeg har egentlig roen på det jeg skal dele, men kjenner likevell at jeg er ganske spent. det å tale på storsøndag er en helt ny arena for meg, noe som er spennende og utfordrende. de som hører på er et på et helt annet sted i livet enn de jeg vanligvis forkynner for.

vi holer på med en serie som handler om menigheten. det er utrolig spennende, og viktig. dette er et tema jeg er "litt" engasjert i, så det er jo bra at jeg får bruke så mye forkynnelse på noe jeg liker.

de siset dagene har jeg tenke litt på hva kirke er? jeg tror at det mest grunnleggende er å leve liv sammen. er dere med? det handler altså om at mennesker lever sine liv sammen med Gud og sammen med hverandre. jeg tror at et slikt fellesskap vil være attraktivt for ikke-kristne. de fleste i norge i dag, barn, unge, voksen, gammel vil ha noen å være sammen med. det er det motsatte av ensomhet. kirken er altså den beste medisinen mot ensomhet. det viktigste jeg da kan gjøre med tanke på å bygge en kirke norge aldri har sett maken til er å modellere det å leve sammen med noen. stikkord: relasjoner, spise sammen, turer sammen (helgeturer, dagsturen og korte turer), hjelpe hverandre, drikke kaffe sammen, gjøre ting sammen, henge ut. kirken =vennskap!

next-wave

gjennom tallskinnykiwi sin blogg kom jeg over denne siden: next-wave. her er det mye interessant om kirke og kultur (kirke og kultur er vell navnet på en avdeling i avisen vårt land, og det hørtes noe "korny" ut). poenget er at det nok finnes en del interessante, lærerike og utfordrende ting her. sjekk den ut en gang du har tid.

så var det gjort

da er vi altså kommet hjem fra hemsedal. denne turen har vært ganske utfordrene til tider. først og fremst fordi ganske mange uforutsette utfordringer dukket opp. jeg kan nemne følgende: kolisjon på hardangervidda, fikk ikke plass til all bagasjen og måtte skaffe en leiebil (søndag morgen), kolonnekjøring på hardangervidda, 16 timers busstur, 6 timers strømmbrudd og brannalarm 2 ganger på 7 timer (den ene midt på natten). det skjedde altså en del!!! likevell har vi hatt en konge tur. få skader (kun 5-6 stk), veldig gode møter (jeg er overbevist om at Gud har flyttet mange nærmere null på engels-skala) og ingen problemer med ungdommene. det siste her er gjerne det som fascinerer meg mest. Vi var 113 på turen, og hadde ingen problemer. tross alle utfordringene vi møtte underveis var alle positive hele tiden!! er det mulig??? kjekk ungdom!!

jeg kjenner at jeg er utrolig sliten etter en slik tur. ikke fysisk sliten, men mer mentalt. det merkes at vi har hatt ansvaret for så mange noen dager. tar liksom litt på. skal bli godt å ha noen rolige dager. før det blir bånn gass igjen fra mandag av...

tusen takk til dere som har bedt for turen!!!!

hemsedal 04

om kun kort tid reiser vi til hemsedal. det er 114 stk påmeldte på turen, så det er jo en del.. nå begynner jeg virkelig å glede meg. snø, sol og goe gang i trekket. kan det bli bedre enn den? svar: jau!

vi har med oss veldig mange ikke-kristne dette året, og det er veldig utfordrende. håper vi gir dem en positiv erfaring av hva kirken er (det kristen fellesskapet), og på samme tiden at noen møter Jesus og blir satt i bevegelse nærmere Han. hvsi noen leser dette, så vær så snill og vær med å be om at Jesus får møte mennesker! takk!!

bibeltro vs. tradisjonstro

bibeltro er et uttrykkk som brukes i kristen-norge. det handler om å være trofast mot det bibelen lærer. og det er jo bra! likevell har ordet bibeltro en del kjipe asosiasjoner (aner ikke om det er sånn det skrives). hvorfor er det slik? jeg tror faktisk jeg har funnet svaret!! ikke værst bare det!!! det har seg nemlig slik at de fleste av oss ofte bruker det å være bibeltro om det å være tradisjonstro. man sier man er bibeltro, men det man egentlig er, er tradisjonstro. tog du an? vi putter en del tradisjonsting oppi bibeltro-begrepet, og da får det selvsagt mange negative asosiasjoner (der var det ordet igjen). mange knytter form og stil opp til om man er bibeltro. det har ingenting med bibeltroskap å gjøre. det er ene og alene tradisjonstroskap.

cluet med dette er at vi holder på med å være kirke i ungdomskulturen, og mange mener at vi ikke er bibeltro, mens det vi egentlig ikke er, er tradisjonstro. tog du an?

jeg ønsker av hele mitt hjerte at vi skal være en kirke som er 100% trofast på det bibelen lærer. vi skal aldri gå på tvers av det. aldri! men når det gjelder tradisjonen... da skal vi være radikale og prøve alt vi kan å finne en form og stil som fungerer i vår kultur. bibeltro: glory!!! tradisjonstro: buuuuu...

få et år

planen er å ha et team i ungdomsarbeidet på saron neste år. dette teamet skal bestå av f.eks 4 personer som jobber 1 år hos oss uten å få betalt. vi legger til rette slik at de har to dager i uken fri til å ha en liten jobb, og på den måten klarer de seg. vi kalle dette for: få et år. I det legger vi at de som er med i teamet får et år av menigheten, mer enn at de gir et. er du med? kent har uansett omdpøpt teamet til: "sjå om du klarer dette året".

jeg har holdt på med dette i dag, og har så enormt "trunå" på at me skal få et knall bra og kompetanserikt team. jeg tror at denne måten å jobbe på vil tilføre ungdomsarbeidet vårt veldig mye, og i dag er jeg bare såååååå gira på dette. jeg har altså tro som nådegave. jeg tror at vi gjerne kan bli 5-6 stk i teamet. det er jo fantastisk!!

livskraftig menighet

har vært på konferanse med bill hybels denne helgen. det var som vanlig inspirerende. dette er faktisk femte willow creek konferansen med bill jeg er på, så jeg begynner vell å bli litt "rutti".. har vell egentlig ikke så mye å si om selve konferansen annet enn at det var inspirerende.

jeg spiste også lunsj med bill. det var ikke noe spesielt. det fungerte slik at vi satt 15 stk rundt et bord og spiste. jeg hilste på bill, og det var liksom det. vi fikk veldig god mat. rykten sier at det kostet kr 250 år pers der.. det er jo ikke så værst! etter lunsjen ble halvor (ungdomspastor i imi-kirken) og jeg sittende en god stund og snakke sammen. han fortalte litt om planene med sommer-impuls. og jeg tror det kan bli ganske spennende.

house church network

jeg må bare anbefale en nettside på tampen... jeg har hatt denne liggende i favoritter en stund, men sjekket innom i dag for første gang på sikkert 8-9 måneder. her tror jeg det er mye som er nyttig for oss med tanke på huskjerkene. house church network.

besøk av øivind

øivind augland er veileder for oss i imf-bryne. det betyr at han besøker oss 2-3 ganger i året, og har månedlige samtaler over telefon. øivind har vært her denne uken, og vi fkk en kveld sammen hele styret og meg og mari fikk en kveld sammen med han. hver gang han er her blir vi ganske utfordret. det var selvsagt tilfellet også denne gangen.

samtalen sammen med styret bunnet ut i en del ganske seriøse ting.. for det første må vi mye tydeligere enn frem til i dag definere hva vi vil, og kommunisere det ut TYDELIG. som følger av dette må vi også kommunisere dette til de andre organisasjonene på saron. det må altså en tydelighet på plass. dette tror jeg vil føre til et tydeligere skille mellom de ulike gruperingene på saron (ps: husk at huset ikke er kirken, menneskene er). disse prosessene som det her er snakk om føler jeg det er veldig viktig at vi setter i gang, og jeg er veldig spent på hva det blir til. jeg håper og tror at vi klarer å såre færrest mulig. det er alltid noen som blir såret i prosesser med forandring. det er umulig å unngå. på samme tid håper jeg vi kan klare å være tydelige på det vi opplever at det Gud leder mot. at det som skjer ikke er noen ville påfunn vi hadde en kveld.. øivind utfodret oss også på dette med hvilket type fellesskap vi vil være. kort sagt finnes det to typer: aktivitetskirken og organismekirken. hvilken er vi?

rent personlig utfordret øivind meg på hva jeg ser om 10 år. det jeg liker å si på et slikt spørsmål er at vi har fått være med å forny bedehusbevegelsen på hele jæren. det er det jeg har lyst til! det kjipe spørsmålet å få da er hva jeg gjør i dag, for at det skal være realiteten om 10 år? svar: ikke så mye.

i går kveld når vi satt og snakket forteller øivind fra icf i zürich. leo bigger som er pastor der har en vanlig rutine der. de beste lederne "sparker" han, for så å sende dem ut for å plante nye kirker. leo sier at det største hinderet for nye ledere, er det allerede eksisterende lederne. det stemmer jo!

lunsj med bill

det er ganske vilt, men på lørdag er jeg invitert på lunsj med bill hybels fra willow creek. vi er 10 stk som er invitert. jeg aner ikke hvem noen av de andre er, og jeg har ikke peiling på hvordan jeg ble invitert. uansett, så skal det bli kjekt å hilse på han.

impuls lederdager

av en eller annen grunn har jeg ikke giddet å blogge etter lederdagene på impuls.. etter de dagene var jeg på en måte helt full, og følte jeg hadde fått nok. det virker som om jeg trengte noen dager for å fordøye alt. det ble nemlig ganske mye..

uansett.. så var undervisningen på lederdagene enormt bra. mal (som var hovedtaler) er en helt enormt bra forkynner. han presterte blant annet den beste undervisningen jeg noen gang har vært borti om tjenestegavene i ef 4. han klarte på en veldig god måte å ufarliggjør det hele. fatter ikke helt hvordan han klarte det. etter denne undervisningen fant vi ut hva lederteamet vårt er svake på (vi visste det nok fra før av også, men nå ble det konkret). vi er VELDIG sterke på det apostoliske, klarer oss bra når det gjelder lære og hyrde tjenesten, men mangler både det profetiske og spesielt det evangelistiske. konklusjon: dette må vi gjøre noe med!

jeg vil bare avslutte med å uttrykke stor takk til bjørnar som har skrevet notater fra lederdagene! og ikke bare har han skrevet dem, de er også tilgjengelige for alle.. er det ikke fantastisk??

impuls er over.. JA jeg er inspirert

"For Herrens øyne farer over hele jorden, for å styrke dem som har et hjerte som er helt med Ham," (2Krøn 16:9) dette verset forteller meg hva Gud ser etter hos meg. Gud letter ikke etter gaver, utrustning eller talenter. Han leter etter et villig hjerte. etter impuls dette året er det dette jeg sitter igjen med. fokuset mitt må være på hjertet. slik må det være både for egen del, men også når det gjelder andre mennesker. Gud leter etter unge mennesker med et villig hjerte. når Han finner slike, vil Han bruke oss til å forandre norge. jeg vil dette! jeg vil være med! utfordringen er å ha et villig hjerte for Jesus.

andy hawthorne (leder for the message i manchester, england) hadde tre seminarer denne helgen. jeg fikk med meg 2. Han snakket om tre nøkler til vekkelse (prayer, presence og proclamation). han sa blant annet at de konservative forkynner, de liberale gjør sosiale handlinger og de karismatiske gjør miraklene. ingen av disse gjør noe galt, de gjør bare ikke alt. når vekkelsen kommer, er disse tre kjennetengene der side om side. og som kirke må vi være like opptatt av dem alle.

andy snakket om fire kjennetgen ved en disippel. jeg tar dem bare kort med her:
1. førstehånds kjenneskap til Jesus
2. uttrykker evangeliet med ord
3. stoler på evangelisets kraft
4. medfølelse for de fortapte

disse kjennetegnene trenger å bli mye mer synlige i mitt liv, og i kjerka vår. vi er ikke særlig evangelistiske, og jeg kjenner en slags nød for at vi må gjøre noe for å bli mer utadrettede...

impuls

det er nå lørdag kveld (eller natt til søndag) og jeg er nettopp kommet hjem etter ca 14 timer på impuls. det har vært konge! i dag har jeg vært på to "sjikkelig" gode møter, et veldig bra seminar og jeg har hatt et seminar om huskjerke.

seminaret gikke veldig bra. det var ca 75 på seminaret og det ble en del erfaringsdeling, spørsmål og kommentarer. det var utrolig kjekt! jeg fikk gode tilbakemeldinger etterpå, og håper at flere har sett det geniale med å gjøre smågrupper som huskjerker.

nå er jeg ganske trøtt, men måtte bare få skrevet noen linjer før jeg tar kvelden...

vekkelsen kommer

i dag har jeg vært på ny generasjon på onnai. det første som skjedde når vi (hanne og charlotte var med som psykisk støtte) kom var at vi ble angrepet med snøballer.. følte oss hjertelig velkomne.. etter det skulle jeg på do, og fikk forklart veien. jeg lysket meg inn, låste døren og gjorde det jeg skulle. når jeg så skulle gå låste jeg opp døren, tok i håndtaket for å åpne, og plutselig stod jeg med dørhåndtaket i hånda (???) det gikk ikke å åpne døra, og der stod jeg... jeg måtte til å rope og banke på døra, og til slutt kom det en liten kar og åpnet døra fra utsiden..

selve ny generasjons møtet var ganske digg. først hadde pål en quiz (en helt syk en), så skulle jeg ha andakt. jeg brukte kremmerhus illustrasjonen (hvis du ikke vet hvilken det er, er det bare å spørre..). jeg delte ganske enkelt evangeliet. det var vell ca 45 på møtet, noe som faktisk er over halve ungdomskolen. etter andakten tok jeg en frelsesinnbydelse (fikk høre av pål etterpå at vi vanligvis ikke gjør det på ungdomskoler... hehe...) og 3 stk rettet opp hånda og vil ta imot Jesus. jeg gjentar: 3 stk!!!!! lide good!!

"trenge æg sei noge meir!"

ungdomsleder er det kjekkeste!

det er så ufattelig jilt å være ungdomsleder på saron for tiden. ikke det at det har skjedd noe sinsykt eller at Gud gjorde noe helt enormt... det er bare det at det er så vanvittig jilt!

jeg har jobbet som ungdomsleder i 5 og et halvt år (det er en stund det), og vet ikke om jeg egentlig husker hvordan det var da. ingenting er det samme lenger. noen av folken er de sammen, men så er de ikke de samme likevell. fatter? benedicte og hanne husker jeg som ferske trettenåringer, det vil si babyface (???? quazy), og nå er de brennende unge damer (tipper de er fornøyde med den) som tjener Jesus med gavene sine... ja, det er mulig! jeg kunne tatt mange slike eksempler. det er faktisk en hel haug!

en av grunnene til at det er så kjekt for tiden er at Gud har vist meg alle utfordringene. det er så uendelig mye å ta tak i, og det er helt fantastisk herlig.. jeg gleder meg over å ha utfordringer. så vet jeg at mange av de utfordringene vi har, er utfodringer Gud har gitt meg gaver til å møte.

vet dere hva jeg tror? (noen vet nok) det vi har fått se Gud gjøre til nå i ungdomsarbeidet på saron, er ingenting sammenliknet mot det som kommer. ingenting!!! jeg er overbevist om at Gud vil mer. det er enda mange mennesker der ute som Han vil forandre. jeg er sikker på at fremtiden kommer til å bli bedre enn det som har vært. vi kommer til å se større ting enn det vi har sett. dette med større og mer, har lett for å bli at vi vil se mirakler og overnatulige ting. det største underet er faktisk når mennesker tar imot frelsen. de går fra død til liv. i mine øyne er det mye større og mektigere enn at lamme går og blinde ser. (jeg tror på tegn og under, og ønsker mye mer av det) det er et større under at mennesker blir frelst. det er på dette området vi skal se mer fra Guds side. Mange flere som blir frelst! Glory! Noen som vil være med? (gi meg en mail da..)

ikke akkurat mye aktivitet

som dere gjerne vet har det ikke vært mye aktivitet på bloggen min i det siste... skal ikke prøve å unskylde meg, har ingen grunner. det har bare blitt slik. jeg kan ikke love at det nødvendigvis skal bli noe bede heller.

jeg tror det var alt for i dag... nå skal jeg støvsuge heimen.. alltid like kjekt... not!

bjørnars nye blogg

etter 2 måneder uten blogging dukker plutselig bjørnar opp med ny blogg! jeg må si jeg ble litt "kristen missunte"... jeg tenker litt sånn at hva i alle verden skal alle vi andre gjøre samenliknet med bjørnars blogg... det blir på en måte som "å hoppe etter Wirkola" (good uttrykk)

ja ja, sånn er livet.. uanset så er jeg ganske så imponert bjørnar. du er flinke!!

følelser

jeg har fått noen kommentarer om at jeg skriver mye om følelser her på bloggen min... og at det er jenter som føler, mens gutter tenker. jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til den type kritikk??

forandring

på torsdag var jeg på seminar med gary sweeten (forfatteren til teleios kusene). det handlet om å lede i forandring og til forandring. det er lenge siden jeg har vært på noe som var så lærerikt. vi lærte mye om hvordan vi gjør forandring så lite smertefullt som mulig. vi vet at alle forandringer oppleves vanskelig for mange... slik er det bare, og det kan vi ikke gjøre noe med.

utgangspunktet er at vekst fører til forandring. når menigheten vokser gjør det at mange ting må forandres. et eksempel: når en familie på mor og far og en liten gutt får trillinger, vil ingenting bli som før. alt i den familien vil forandres. når store omveltninger skjer i menigheten må ting forandres, og det fører ofte til at mennesker klager. det som jeg for egen del lærte var om hvordan vi forholder oss til klaging. ukentlig snakker jeg med folk som klager over et eller annet. det kan være alt fra små baggateller, til mer avgjørene ting. det viktig er at jeg ikke må la klaggingen få makt over meg. aldri gjøre forandring på grunnlag av klaging. en annen ting er at det alltid vil være noen som klager. vi vil aldri ha en menighet der alle er "superfornøyde" med alt, og ingen klager. det skjer ikke før vi kommer til himmelen... og for en drøm det blir...

noe annet viktig er å identifiser ulike grupperinger og "gjenger", også kalt subkulturer, i menigheten. ved å gjøre det får man en helt annen oversikt. disse ulike subkulturene har som regel en eller flere som har følelsesmessig inflytelse på gruppen. det vil si at når familien blir større og ting forandres, har de noen de hører på som har inflytelse. disse inflytelsespersonene er som regel ikke lederskapet i menigheten, men mennesker som av en eller annen grunn har tillit i en gitt gruppe.

jeg tenker at saron skal fortsette å vokse mye enda, og hvordan vi som en familie takler disse forandringene er helt avgjørende. en familie som ikke takler familieforøkelse er ødeleggende og lite gunstig å være en del av. de familien som takler forandringen på en god måte fremelsker og gjør medlemmene av familien til gode mennesker

behov for meg

jeg har nå tjent Jesus på saron i fem år. i løpet av disse fem årene har Gud virkelig bygd Sin menighet og vi har fått være med å forandre et helt ungdomsarbeid til det vi har i dag. glory! ungdomsarbeidet vårt har gjennom disse årene vært ganske avhengig av meg. ikke fordi jeg er så dyktig, men fordi det har vært behov for en leder med egenskaper til å forandre og lede gjennom forandring. jeg tror at dette er noe Gud har gitt meg slik at Han kunne bygge Sin menighet.

denne forandringsprosessen er nå over, og det er ikke behov for nettopp meg på samme måte som før. det er så absolutt behov for en dyktig og tydelig leder, men jeg har i det siste begynte å tvile litt på om det er meg. jeg merker ganske tydelig at ungdomsarbeidet ikke har behov for meg slik som før. i dag er det mange andre som holder oss i gang. dette er veldig bra, og det er noe jeg er glad for at er slik. for all del, det er ikke slik at ungdomsarbeidet må stå og falle på om jeg gjør jobben min. slik situasjonen er i dag er bra, og vi skal bli enda flinkere til å bygge ungdomsarbeidet vårt på enda flere.

det jeg har begynt å lure litt på, er om jeg er mer "grunder" enn jeg har trodd. det vil si at jeg er en type som trenger å starte nye ting, for å føle at potensialet mitt blir brukt fullt og helt. nå føler jeg det ikke slik. jeg har ikke tenkt å slutte på saron, det er ikke det jeg sier. det jeg sier er at jeg tror jeg trenger å få noen utfordringer som går mer på å "grunde" noe, og at jeg gradvis kan gi over ledelsen av ungdomsarbeidet til noen andre. disse tankene krever noen spørsmåltegn ?????

dette er bare følelser jeg sitter inne med nå. det er ikke sikkert de stemmer overens med virkeligheten, men jeg følte likevell et slags behov for å få de ut. til dere som går på saron: det er ikke vits i å bekymre seg for at jeg kanske skal slutte. det skal jeg ikke. dette er bare et sted der jeg får ut min følelser og hva jeg tenker på.

Guds favoritt

er du klar over at du er Guds favoritt? vi tenker ofte at vi maa tilfredsstille Gud, at vi maa lykkes i tjenesten eller gjore det bra for at Gud skal like oss. i gaar leste jeg hoysangen paa en ny maate. jeg leste den slik at Gud var brudgommen og vi kristne (eller meg om du vil) var bruden. hoysangen er full av lidenskapelige kjaerlighetserklaeringer fra brudgommen til bruden og fra bruden til brudgommen. Gud har en enomr kjaerlighet og lidenskap for deg, og det har ikke noe aa gjore med hvordan du oppforer deg. er ikke det herlig?

hvorfor er dette saa viktig da? det er noe med at naar min identitet blir knyttet til at jeg er elsket istedet for til hva jeg gjor, har jeg lykkes fullt og helt ved at jeg er elsket. det aa prestere i tjenesten, blir sekundert. det primaere er aa vaere elsket av Gud...

jeg kjenner at akkurat dette temaet med aa vaere Guds favoritt og aa vaere fullstendig lidenskapelig elsket av Gud er noe jeg trenger aa jobbe ganske grundig med, saa det kommer nok mer her etter hvert...

Ha en elsket dag!

grand canaria

naa sitter jeg altsaa paa en nettcafe like ved stranda... i dag har vi ligget aa svettet paa stranda hele dagen... det er sinsykt varmt her nede! det er bare saa enormt herlig aa komme ned hit naar det er minusgrader paa nettene hjemme... noen er nok litt missunte (kristen-missunte vell aa merke).

har begynte aa lese i en ny bok. den heter "den bibelen Jesus leste", og handler altsaa om gamle testementet. det har vaert utrolig spennende aa lese. jeg har faat sett mange nye sider ved gt som jeg aldri hadde tenkt paa for, og det er jo ganske bra... det gir meg liksom litt lyst til aa begynne aa lese litt grundigere i gt, enn jeg har gjort for. det i seg selv er jo bra.

sol, strandliv og bading

det er det som venter meg den neste uken. tidlig i morgen setter jeg meg på flyet til Kanariøyene! det kommer til å bli utrolig digg! de har faktisk meldt ganske fint vær også: 25 grader og mye sol. har egentlig ikke noe fornuftig å komme med... jeg skal i alle fall slappe av denne uken... HADEB!!

seminar om menighetsplanting

har vært på seminar med bob og mary hopkins i kveld (dvs.det var i går kveld onsdag 15. oktober). vi var 6 (jon arne, bjørnar, kent, pål, tone m. og meg) fra saron som reiste. det kom ingen andre utenom oss på seminaret . alle de andre som var der hadde vært med på et opplegg som hadde vart i to dager. ja, vi er ivrige!

bob og mary er en del av lederskapet i st. thomas church i sheffield. de er også med å lede anglican church planting initiatives som i løpet av en periode på 15 år har gjort menighetsplantning det hovedsatsningsområde i den anglikanske kirke. vi snakket litt med bob og mary etter seminaret, og spurte de om det var mulig å komme over å besøke st. thomas. de var kjempe klar for at vi skulle komme... tiden vil vise...

de snakket om menighetsplanting, og vinklet det mot ungdomskulturen (siden vi var der). det var utrolig spennende, og det hadde absolutt vært interesant å hørt mer av undervisningen deres. vi fikk også dele en god del om hvordan vi gjøre huskjerkene hos oss. det gav de veldig positive og oppmutrende tilbakemeldinger på. for å si det rett ut, en oppmuntrende og "jill" kveld.

øivind innledet kvelden med et avsnitt fra joel 2:7ff. "de løper som mektige menn, de klyver over muren som stridsmenn. hver mann blandt dem følger den veien han skal gå, og de bryter ikke ut av rekkene. de dytter ikke hverandre til side. hver av dem går frem på den veien han skal gå." dette avsnittet sier noe om at vi skal stå sammen, og på samme tid alltid følge den veien Gud konkret leder. vi er ulike, med ulike tjenester og oppgaver, men skal på en måte over den samme muren. dette prinsippet gjelder både menigheter imellom, og mennesker imellom. vi er ulike, og går gjerne i ulike retninger. det viktige er at vi er trofaste mot det Gud leder oss til.

klepp frikirke

var på gudstjeneste i klepp frikirke og "preika" i dag. det var en god opplevelse. har egentlig ikke noe mer å si. men det var jo ikke så lite bare det... foresten; han som ledet gudstjenesten, de som ledet lovsang (og fremførte en sang like etter preika mi) og jeg hadde ikke snakket sammen på forhånd om tema. hva tro du skjedde? alt passet sammen!!! glory!! spesielt sangen hun ene sang like etter jeg hadde preika. den passet PERFEKT!

en slags pause

skal altså ha fri i 14 dager. er blitt anbefallt det. jeg hadde nok ikke tenkt tanken før, men det skal bli utrolig herlig. jeg har de siste fem åren vært med på å se Gud gjøre et stort mirakel: ungdomsarbeidet på saron. det er blitt stort og i manges øyne vellykket. problemet er at mitt indre ikke har vokst tilsvarende. sagt på en annen måte; det har kommet for lite inn i forhold til det som har gått ut. det er et problem.

jeg er utrolig trøtt for tiden. føler på en måte at jeg aldri får hvilt ut. blir aldri "sjikkelig" utvilt. det er slitsomt. skal nå ha 14 dager der jeg håper jeg får hvilt ut. er litt redd for disse dagene også. redd for at jeg skal finne ut at jeg trenger mer tid. redd for at å finne ut at jeg er utslitt. er ikke klar for det.

jeg prøver for tiden å jobbe med mitt indre. det føles ikke som om det går noe særlig frem over. jeg vet at det gjør det, men det føles så uendelig langt igjen.

jeg er slik at jeg er opptatt av at ting blir gjort. slik situasjonen er nå, får jeg ikke gjort noe. ikke en gang de dagene jeg har brukt på å hente krefter, føler jeg at jeg får gjort det. det er veldig frustrerende.

hvor er så Gud oppi alt dette? jeg er på ingen måte bitter eller skuffet over Gud. jeg vet at grunnen til at jeg har det slik som jeg har, er min alene. jeg vet at jeg kommer til å komme styrket ut av det jeg nå går igjenom. antageligvis kommer jeg til å lære mye om både meg selv og mine verdier.

litt frustrert

av og til er ikke livet så lett som andre ganger... jeg vet at jeg egentlig ikke har noe å klage over. veldig mange har det nok kjipere enn meg (jeg har det egentlig ikke så galt som disse første setningene kanskje skulle tilsi). jeg er frustrert fordi jeg har noen ting jeg ikke riktig finner ut av. jeg tror Gud prøver å si meg noe viktig, noe som jeg egentlig har visst lenge, men som jeg av en eller annen grunn aldri har fåt til. problemet blir å vite hva Gud vil jeg skal gjøre med det Han sier. det er greit at Han sier noe, men hva så?

jeg er ganske strategisk i min tilnærming til problemer og utfordringer. det gjør at jeg med en gang begynner å se etter praktiske løsninger... ofte vil nok Gud bare at jeg skulle begynt å bevege meg i en retning... jeg trenger ikke alltid ha hele bildet på plass, men jeg trenger å ta et steg, komme meg i bevegelse.

for meg er den store utfordringen å klare å prioritere min relasjon til Gud høyere enn tjenesten. det er ikke lett. det er nok en "understatment" (vet ikke om det skives slik, men det er jo et ganske tøft ord) å si at det ikke er lett, for sanheten er at relasjonen er ganske så svak. fra min side i alle fall...

for å avslutte litt useriøst: har nå 8 794 poeng på kabal. noen bedre?

selvsagt kom Han!!

så var årets første møte over... og ja selvsagt kom Gud. i dag kl 13:30 (eller noge) fekk eg cluet for talen, og ca 1 time senere var jeg klar. Gud er litt merkelige og!! budskapet jeg fikk var ganske enkelt. gud skapte jorden helt alene, uten oss. Gud sørger for frelsen, helt alene, uten vår hjelp. Gud ønsker å gjøre alt når vi tjenestegjør for Han. så enkelt å grunnleggende, men likevel så vanskelig å praktisere...

det var 175 stk på møtet i dag, og de tror jeg faktisk er ny rekord... ganske bra start på et nytt år!! satte foresten ny rekord i kabal i dag 7 900 poeng!!! jeg trodde ikke det var mulig å få så mye, men det er det visst

drit... men jeg vet Gud kommer

i mårå skal jeg preike på kick off på saron, og jeg har ikke peiling på hva jeg skal si... det er noe drit! jeg vet at Gud alltid gir meg noe, men det er så enormt frustrerende når det drøyer så mye som denne gangen... jeg har ikke kontrollen, og kan ikke fordra den følelsen.

jeg vet at jeg burde inspirere og gi jernet i mårå, men føler liksom ikke noe for det. det er jo årets første møte og alt... er litt lei nå, og hadde satt så utrolig pris på å høre Guds tydelige stemme, men jeg hører ingen ting, føler ingen ting og tenker ingen ting... det er pyton.

jeg lurer litt på hva jeg skriver her i mårå etter at møtet er ferdig?? jeg vet jo at Gud kommer, og gjør som Han vil, men akkurat nå har jeg ikke lyst å begynne i mårå... men på samme tid vet jeg Gud kommer...

kanskje er det nettopp det Gud vil, at jeg kun skal stole på at Han kommer...??

nye bloggere...

som dere ser av listen til venste begynner det å bli en del bloggere på saron etterhvert... det er jo nesten slik at jeg ikke klarer å få med meg alt... rettere sagt: jeg får ikke med meg alt!!!

PS: jeg har nå pasert 7000 poeng på kabal... trenger jeg si noe mer...

kabal og rom 6

jeg har satt ny rekord på kabal... hele 6216 poeng... jeg er rimelig sikker på at det er usansynlig, ubeskrivelig bra!!! dersom noen har klart bedre, er jeg ganske så klar for en å få vite det (jeg vet jo at ingen har klart det, men jeg kan jo late som om jeg er ydmyk...) ps: oppdateringer kommer når jeg forbedrer meg... det er nok ikke så lenge til...

har fått en liten plan for noe jeg skal gjøre i bloggen min... en plan er jo bra, så for vi se hva det blir ut av planen... jeg tenkte å skrive "bokanmeldelse" (bokanmeldelse er i hermetegn fordi det rent littereræt nok tvilsomt blir en bokanmeldelse) når jeg er ferdig med en god bok... jeg tror det er en god plan. jeg leser en del spenende bøker som så absolutt flere burde lest, så det er bare å følge med fremover... problemet nå er jo at jeg har jo lest en god del bøker også som er bra... hva med de? svar: det kommer nok noen "anmeldelser" av noen av de også... noen av de er faktisk klassikere.

leste noe ganske interessant i rommerne i dag. kap. 6 og vers 5 sier noe om at når vi blir døpt skjer det noe med oss som "har likhet med Hans oppstandelse." når jeg leser i Bibelen, så vil jeg påstå at det er ganske så stor forskjell på Jesus før og etter at Han stod opp... Han blir liksom mye mer Gud, slik vi tenker at Gud i himmelen er, etter at Han har stått opp. hva som konkret skjer med oss, er jeg litt mer usikker på?? har ikke noen "gode" svar, men synes avsnittet i rom 6 var utrolig herlig å lese...

blir borte noen dager

i dag reiser jeg til ålesund... skal på generalforsamling for indremisjonsforbundet, og det blir jo kjekt... det er peri, fæsen og meg som reiser, så treffer vi nok gjren også noen andre fra bryne der oppe... jeg kommer hjem søndag i god tid til bryne - viking... ha en fin helg!

merkelig med synd og naade

ofte er livet slik at jeg gjør hva jeg kan for å mestre det... fikse det. det handler mye om å slutte å gjøre diverse synder som en føler en gjør hele tiden. av og til tror man at man har kontrollen og har sluttet av, så skjer det som alltid skjer, man går på trynet... jeg synes det er helt ufattelig hvor hardt man kan jobbe med noe, men likevell ikke få det til.

og midt oppi alt dette er Guds nåde en del av hverdagen... jeg forstår det ikke. jeg som et menneske synder mot Gud hver eneste dag, og hver dag får jeg nåde? det er ubegripelig!

av og til når jeg har prøvt å mestre dette... føler jeg at jeg må synde, fordi hvis jeg ikke synder kan jeg ikke erfare Guds nåde. en utrolig "farlig" tanke hvis den blir praktisert. på samme tid som tror jeg det stemmer litt også. uten at vi synder kan vi ikke erfare Guds nåde!

siden vi er mennesker synder vi... samme hvor langt vi kommer i helliggjørelsen og hvor mye vi vokser som kristne kommer vi alltid til å synde... og da kommer vi fremdeles alltid til å oppleve og møte Guds nåde. jeg kjenner for egen del at jeg må beskytte meg selv mot å tenke at det er bra for meg å synde fordi det gir Gud en mulighet til å møte meg med sin nåde. det er ikke gunstig å tenke slik, og det er egentlig å begynne i feil ende...

jeg vet ikke om dette var så utrolig sammenhengene, men det var dette jeg tenkte på nå

endelig

nå har jeg endelig fått fikset sidene, og layouten er ikke så aller verst, hvis jeg skal si det selv... eller kæ? bjørnar var innom meg på kontoret og viste meg noen triks i dag, så nå har jeg link til de jeg kjenner som blogger (se til venstre på skjermen, så er det stor sjanse for at du finner ut av det) (hvis du synes du skulle vært på den listen, så er det bare å gi beskjed, jo lengre jo bedre), og jeg har noen andre linker til de "beste" sidene på nettet...

jeg har ikke så himla store planer for bloggesiden min, vi for se hva som skjer... planlegging er bra, men ikke alltid. det kunne nesten stått i bibelen, så bra som det var sagt...

nå har det faktisk skjedd noe nytt på siden min... ikke så mye men litt er jo bedre enn ingenting... Alle min trofaste lesere, dvs. 2-3 stk kan nå se bort fra det forigge jeg skrev... nå er nemlig alt fikset, og er i den beste orden...

Var i begravelse til morfar til Mari, Harald, i dag... det var trist, men mest en fin opplevelse fordi han er hjemme hos Jesus... "tenk at jeg kunne min Jesus prise..."

jeg vil bare gjøre alle (dvs. de 2-3 som vet om siden min) at når det er et ? i teksten og du ikke helt fatter hva det gjør der, er det nok mulig at det skulle vært en typisk norsk bokstav der i stedet...

nå sitter jeg i køben... det regner en del ute... det er jo liitt kjipt, men litt koseligt også...

har tenkt på noe i det siste... vi er veldig opptatt av å tro på det rette, være retttroende... bibelen er opptatt av at vi tror på jesus... det er del forskjell på det... vi bekjenner ttrosbekjennelsen i kjerka, fordi vi må være retttroende... jeg vet ikke om jesus vil vi skal gjøre det slik... jesus sier vi skal tro på ham... det er en forskjell... en liten ting til er at johannes skriver i sitt evangelium at vi skal tro på jesus, mens de andre evangelisten skriver at jesus sier vi skal følge ham. jeg tror at det betyr at bibelen lærer vi tro = å følge... enige? tro beyr da å vøre i bevegelse, det er umulig å følge noen uten å være i bevegelse...

nå har visst blogger fikset opp i de norske bokstavene... ikke verst bvare det...

den kom visst to ganger...

jeg tror ikke den nye blogge-adminstrasjonen taklet de norkse bokstavene... hva skal vi da gj...?

det ser ikke ut som om den nye blogge-administrasjonen takler de norske bokstavene... hva skal vi da gj...? kunne ikke akkurat skrive det ordet...

ny administrasjonsside til bloggesidene... puh... det er ikke lett alltid å være så datanerd som meg...

som vanlig en stund siden jeg har skrevet, men nå er jeg ås inspirert av de seriøse brødrene som har begynt (les: bjørnar og torstein) å blogge... de er jo ganseke seriøse med det de skriver, mens jeg bare jabber avgårde om ingenting...

nå har jeg begynt på ferien, og det er helt KONGE... i morgen reiser vi til københavn og skal sløve an der i noen dager, de har meldt regn hele uke, men ingen sure miner :-)

jeg har lovet meg selv at jeg skal legge en liten insats ned i disse sidene etter ferien, så de av dere som tror jeg har noen lure tanker, har jo noe å gleder dere til... dere andre kan jo gjøre noen veddemål på om det blir eller om jeg bare har det i kjeften... vi får nå se...

ha en velsignet ferie... det skal i alle fall jeg...

skal ha eksamen i mårå... det er ikke bra... jeg har lest minimalt, og håper på å være heldige med oppgavene... hvis jeg ikke er det blir det nok stryk på meg igjen... men hva betyr vell det? om ca 27 timer er eksamen over og jeg har bare gode tider å se frem mot... det blir digg!!

lenge siden jeg har skrevet noe nå ja...
jeg er nok ikke så postmoderne som jeg skulle ønske jeg var...

vi var på teambuilding med alle (nesten alle) lederne i ungdomsarbeidet vårt denne helgen. det var så konge! vi hadde en kjempe helg, både sosialt og åndelig. jeg opplever at denne helgen var utrolig viktig for å gjøre fellesskapet vårt enda bedre...

city for jesus tour besøkte saron i går... over 260 på møte er jo ikke så verst...
det er ganske herlig å se hvor dirkete gud møter mennesker... det var bare rett å slett digg...

har hatt fri i dag, og det har vært ganske digg. har fått slappet godt av og gjort stort sett ingenting… jeg gikk på onsdagsmøte i kveld og hørte en av de beste talene jeg har hørt på lenge… lenge… lenge… bernt falkum talte over siste del av luk 7 som er historien om simeon og synderinnen. en fantastisk historie om hva jeg og vi som ”vellykkede” kristne trenger å tenke nøye over…

jeg har en oppgave fra Gud, og det er å elske synderne høyt, og aldri noen gang tro at jeg som har vært kristen og gjort mye for Gud er mer verdt eller har mer å stille opp med i Gud sine øyne, enn de som ikke har tatt imot tilgivelse fra Gud.

nå er det snart midt på natten, og eg er nettopp kommert hjem... herlig!
Jeg syntes det var ganske KONGE på møte i kveld... opplevde virkelig at det jeg snakket om nådde frem, og jeg håper at det fikk være til inspirasjon for oss til fremdeles å ta småfellesskapene våre på alvor... det er jo gankse fascinerende å se hvor sentral og viktig fellesskapstanken er i Bibelen og hos Gud... jeg tror at fremover skal vi faktisk også oppdage enda mer om dette og hvordan det skal settes ut i livet... det er klart det er vanskelig å prøve å leve ut et bilde av Gud, men vi har jo Den Hellig Ånd, og jeg er temmelig overbevist om at Han er på vårt lag og vil hjelpe oss med å få det til...

drømmen er jo å bygge en menighet Norge aldri har sett maken til før, en menighet der fellessakpet er så utrolig sterkt og likt fellesskapet i treenigheten at verden bare står og måper... det hadde jo ikke vært lite fett!!!
det er vell på tide å komme seg i seng... dette blir en konge helg, uten semesteropgaven å tenke på... gudd

har sittet å jobbet med talen min til morgen i hele dag... skal si noe om viktigheten av å være i et lite gruppefellesskap... jeg er ganske fascinert over å se hvor sentral fellesskapet er hos Gud... at det ikke er bare er noe vi kristne har kommet opp med, men mer at vi er et bilde av den levende Gud når vi lever et ut et bibelsk fellesskap...
Kan du se for deg en gruppe mennesker som kommer sammen for å gi til hverandre, og der den enkelte har denne innstillingen når de kommer sammen: Jeg er her for å ære, oppmuntre og gi noe til de andre. Jeg er en giver. Kan noen tenke seg et slikt fellesskap? Det er så himmellangt fra slik vi til daglig praktiserer vårt kristne fellesskap, men det er slik Gud vil det skal være... Håper talen min i morgen kan være med å inspirere oss til å fortsette å bygge slike fellesskap... Det er min bønn!!!
Nå skal jeg avgårde i 60 års dag til sviger... det blir nok goe mat :-)

Nå måtte jeg ringe til Bjørnar for å få gang på å forandre layouten min, og han visste råd med en gang... jeg tenker: hva skulle jeg gjort uten Bjørnar??? det hadde ikke vært lett... nå skal jeg ut for å se fotballkamp hos Torstein... det blir good...

Har levert semesteroppgaven i dag... ganske så herlig å bli kvitt den ja... nok om det for jeg har vært på "straen" i dag... vi innledet strandsesongen med 4 timer i dag 23. april... trenger jeg si noe mer om det enn at det var DIGG... ja jeg er litt solbrendt, men det er bare på ryggen, så det er ikke så mye å bry seg om

nå skulle jeg prøve å forandre litt på layouten min, men det var ikke så lett som Bjørnar sa det var... typisk det da... Bjørnar er jo Guds gave til alle som ikke vet så mye om hvordan alt på pc'en virker... så det får jeg nok få orden på en annen gang...
uansett, så er jeg ferdig med semesteroppgaven min nå... det er jo verdt et lite, eh STORT HALLELUJA og også litt sjantakyrikyri (som Jonki ville sagt)...

Jaja... dette blir jo spennende... egen bloggeside å greier...
Nå må jeg jo bare skrive noe for å få gang på dette her, så får vi se hva det blir til etter hvert